I teorien skal man kunne bruke funksjoner i METS som f.eks. SUPPLEMENT og PACKAGENUMBER for å avgrense større arkiver inn i flere deler av en ARCHIVE INFORMATION COLLECTION (AIC), det er den «arkivfaglige» måten å løse det på, slik jeg tolker det. Problemet er som du sier at vi ikke har gode nok verktøy i dag. De som foretar uttrekkene mangler også kunnskap/vilje til å gjøre dette riktig.
I vårt depot har vi tatt avgjørelsen om å aldri lagre grunnlagsdata i kontainere på kaldlager. Kosmisk stråling eller annen dataråte har potensiale til å ødelegge hele pakker (tar-formatet er særs vanskelig her). Med tanke på tidsbegrepene vi bruker i arkivbransjen er dette faktisk en reel mulighet. Vi bruker WORM (write-once-read-many) og lagrer to kopier av alt på to forskjellige lokasjoner - ukryptert og utpakket. Siard-filen er basert på samme tankegang som .zip og har derfor ikke de samme problemene som .tar, men vi mener allikevel at det er uproblematisk å pakke ut denne også. Sjekksummer skal uansett være beregnet av alt innhold.
Hva angår bevegelige pakker og pakker i behandling/formidling, mener jeg det ikke spiller noen rolle hva du gjør. Du har tross alt bevisbyrden i originalen (sålenge denne er bevart).
Mine to cent :)
PS: jeg synes fortsatt vi mangler tanker rundt sporbarhet og ektehet, men det er en helt annen samtale.